Inngangsbiasstrøm

Inngangsbiasstrøm er den DC-strømmen som flyter inn i inngangene på en forsterker med aktiv inngang, typisk en operasjonsforsterker. Denne strømmen er nødvendig for å drive inngangstransistorene og varierer med teknologi og design. Begrepet gjelder særlig ved differensialinnganger hvor to innganger kan trekke litt ulik strøm.

I bipolare inngangssteg oppstår inngangsbiasstrøm som base- eller emitterstrømmer i transistorene. I MOS- eller CMOS-baserte innganger er strømmen ofte mye lavere og skyldes lekkasje og andre koblinger. Verdiene varierer fra noen få nanoampere til flere mikroampere avhengig av op-amp-typen, temperatur og kildeimpedans. Inngangsbiasstrøm måles som I_B+ og I_B- for de to inngangene; IOS betegner forskjellen mellom disse strømmer og gir et mål på feilen som oppstår ved ubalanserte inngangsimpedanser.

Effekter av inngangsbiasstrøm inkluderer at den skaper spenningsfall over kildeimpedansene som er koblet til inngangene, og dermed bidrar til inngangens offsetspenning (V_OS). Dersom de to inngangskildene har ulik impedans, vil IOS forsterke denne feilen og påvirke nøyaktigheten i målinger. Strømmen kan også påvirke temperaturavhengighet og generelt driftspunktet til forsterkeren.

Reduksjon og kompensasjon innebærer blant annet å velge en op-amp med lav IB og lav IOS hvis presisjon er viktig. Man kan balansere kildeimpedansene ved å plassere en matchingmotstand mellom inngangene som tilsvarer parallellkoblingen av kildeimpedansene. Andre metoder inkluderer bruk av lav-lekkasje-teknologier (som JFET- eller CMOS-innganger), og spesialiserte auto-zero- eller kjernejusterte designs for redusert biasstrøm og temperaturdrift.

---