Identitetsleverandører

Identitetsleverandører (IdP) er aktører som håndterer autentisering og identitetsattributter for brukere og muliggjør innlogging på flere tjenester gjennom én konto. De autentiserer brukeren, opprettholder kontoinformasjon og formidler pålitelig identitet og nødvendige egenskaper (attributter) til tjenester som stoler på IdP-en.

Når en bruker prøver å få tilgang til en tjeneste, blir brukeren omdirigert til IdP-en, som autentiserer vedkommende og returnerer en erklæring eller token (for eksempel SAML-assertion eller OpenID Connect ID-token) til tjenesten. Tjenesten stoler på IdP-en for å bekrefte identiteten og gjør videre tilgangsbeslutninger basert på tildelte attributter.

Det finnes ulike typer identitetsleverandører. Offentlige eller statlige IdP-er som ID-porten i Norge eller eIDAS-baserte løsninger i EU tilbyr identifikasjon for offentlige tjenester og tverrstatlige tjenester. Private og kommersielle IdP-er som Azure AD, Okta og Ping Identity brukes av organisasjoner. BankID og Buypass er også viktige aktører i Norge, mens sosiale påloggingsleverandører som Google eller Facebook ofte fungerer som konsument-idP-er i private tjenester.

Fordeler og hensyn: Identitetsleverandører øker sikkerheten gjennom multifaktorautentisering, forbedrer brukeropplevelsen og gir enklere tilgang til flere tjenester. Ulemper inkluderer avhengighet av IdP-tilgjengelighet, risiko for misbruk, personvern og behov for tydelige retningslinjer for hvilke attributter som deles.

Regelverk og standarder: IdP-er støtter protokoller som SAML 2.0 og OpenID Connect/OAuth 2.0, og interoperabilitet oppnås ofte gjennom federasjon og felles tillitsrammer. I Europa er eIDAS-ramverket sentralt for grenseoverskridende identifikasjon og tillitstjenester.