IFRSrapportering

IFRSrapportering refererer til utarbeidelse av finansielle rapporter i samsvar med IFRS, et internasjonalt sett med regnskapsstandarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB). IFRS brukes av mange land for børsnoterte selskaper og i en rekke jurisdiksjoner for andre foretak også. I EU er IFRS som vedtatt av EU obligatorisk for konsernregnskapet til børsnoterte selskaper siden midten av 2000-tallet. Mange land har videre implementert IFRS i varierende grad for private foretak eller spesifikke enheter.

IFRS dekker anerkjennelse, måling, presentasjon og offentliggjøring av finansielle opplysninger. Hovedområder inkluderer IFRS 15 inntektsføring, IFRS 16 leieforhold, IFRS 9 finansielle instrumenter, IFRS 13 virkelig verdi og tilhørende standarder. Samlede årsregnskap består vanligvis av balanse, resultatregnskap (eller totalresultat), kontantstrømoppstilling, endringer i egenkapital og fotnoter. Notene gir vesentlige regnskapsprinsipper, estimater og risikoeksponeringer.

IFRS er prinsippbasert og baserer seg på konseptuelle rammer som going concern, going prinsipper for innregning og måling, samt krav til objektiv presentasjon og relevant informasjon. Bedrifter kan også måtte anvende virkelig verdi, kost eller andre målegrunnlag avhengig av aktivets eller forpliktelsens art, og det stilles krav til omfattende nedskrivning, avsetninger og inntektsføringsregler.

Implementasjon av IFRS innebærer ofte overgangsregler ved bytte, behov for tilpasning av internkontroll og IT-systemer, samt omfattende noter og opplysning tilles offentligheten. For mindre foretak finnes IFRS for SMEs, som tilbyr et forenklet sett regler sammenliknet med full IFRS.