Høyovnsprosesser

Høyovnsprosesser refererer til metoder for å smelte og raffinere metaller, primært jern, ved hjelp av en høyovn. En høyovn er en stor, vertikal ovn som brukes i metallurgi til å utvinne metaller fra malm gjennom smelting. Prosessen involverer å mate malm, koks (som brensel og reduksjonsmiddel) og et flussmiddel (som kalkstein) inn i toppen av ovnen. Luften blåses inn i bunnen, noe som antenner kokset og genererer ekstremt høye temperaturer.

Temperaturen i høyovnen er høy nok til å smelte jernmalmen. Kokset fungerer som et brensel for å skape varmen, og også som et reduksjonsmiddel som fjerner oksygen fra jernoksidene i malmen, og omdanner dem til flytende jern. Flussmiddelet reagerer med urenheter i malmen, som silika, og danner en slagg som er lettere enn smeltet jern og flyter til toppen.

Det smeltede jernet, kjent som råjern, tappes deretter fra bunnen av ovnen. Råjern inneholder en betydelig mengde karbon og andre urenheter, noe som gjør det sprøtt. For å produsere stål eller andre former for jern, må råjernet videre raffineres i andre prosesser for å redusere karboninnholdet og fjerne ytterligere urenheter. Høyovnsprosesser er grunnlaget for stålproduksjon og har vært en sentral del av industriell produksjon i århundrer.