Høyhastighetsveier

Høyhastighetsveier er veier konstruert for høy kjørehastighet og langdistancetrafikk, med kontrollert adkomst og ofte avstand mellom kryss som tillater høy gjennomfart. De kjennetegnes av fravær av tilknytninger til lokaltrafikk på samme nivå og avskilte kjørefelt. De har som regel to eller flere kjørefelt i hver retning, midtdeler og påfarts-/avfartsåpninger som er tydelig adskilt fra sideveier.

Formålet er å øke kapasiteten, forbedre trafikkflyten og redusere ulykker ved å fjerne konfliktpunkter som kryss og rundkjøringer. Dette oppnås gjennom adkomstkontroll, grad av atskilling og ofte begrenset tilgang til tjenesteyter og anlegg.

Sikkerhet og vedlikehold er sentrale aspekter. Høyhastighetsveier krever regelmessig vedlikehold av veibanen, god snø- og isrydding i kalde land, og robuste trafikksikkerhetstiltak som midtdeler og utstyr for kjørefeltmerking, veioppmerking og skjermbarrierer. Overvåkning, varsling og nødtjenester er vanlig.

Fartsgrenser og regler varierer mellom land, men området ligger ofte mellom 110 og 130 km/t for de raskeste strekningene. Anlegg finansieres av offentlige budsjetter eller via bompenger i enkelte land, og beslutningene påvirkes av forhold som trafikkmengde, miljø og arealbruk.

Eksempelvis danner høyhastighetsveier et integrert nettverk som kobler store byer og regioner, og er en viktig del av nasjonale transportstrategier i mange land.