Gjenfinningsteknologi

Gjenfinningsteknologi er et fagområde som dekker metoder og verktøy for å lokalisere, identifisere og i mange tilfeller hente opp savnede objekter eller personer. Teknologien brukes i søk- og redningsoperasjoner i sjø og andre krevende miljøer, samt i undervannssøk, maritim industri og undervannsforskning.

De viktigste teknologiene inkluderer akustisk kartlegging som side-scan og multibeam-sjøavbildning, magnetometre for å oppdage metallgjenstander, avansert posisjonering og navigasjon (f.eks. USBL og høyoppløselig GNSS), undervannskameraer og belysning, samt dataanalyse og GIS. Feltoperasjoner støttes av fjernstyrte undervannsfartøy (ROV) og autonome undervannsfartøy (AUV), i tillegg til manuelle dykkere for inspeksjon, verifikasjon og opphenting under forhold som tillater det.

Operasjoner styres av grundig planlegging, risikovurdering og søkestrategier som ofte deles inn i bestemte soner og mønstre. Data samles inn og tolkes, og funn verifiseres ved hjelp av bilder, video og prøver. Dokumentasjon følger relevant regelverk for sikkerhet, miljø og personvern.

Anvendelser inkluderer maritim søk og redning etter forsvunne fartøyer eller personer, gjenfinning av flyvrak, undervannsskadeopphenting ved ulykker, samt arkeologisk og industriell gjenfinning under vann.

Utfordringer består i varierende dybde, strømforhold, dårlig sikt og krevende bunntopografi som kompliserer identifikasjon. Kommunikasjon mellom overflate og undervannsutstyr, batterilevetid og datahåndtering er også tekniske begrensninger. Fremtidig utvikling peker mot økt automatisering, forbedret bildedatafusing og sensorintegrasjon, samt bedre samspill mellom mennesker og autonome systemer.