Gjeldsbetjeningsgrad

Gjeldsbetjeningsgrad (GBG) er et finansielt nøkkeltall som brukes av långivere for å vurdere hvor stor del av låntakerens inntekt som går til å betjene gjeld, altså betale renter og avdrag. Nøkkeltallet brukes både i privatøkonomi og i bedriftslån for å få et bilde av låntakerens betalingskraft.

Beregningsmåten varierer litt. Vanligvis er GBG lik summen av årlige gjeldsbetalinger delt på års bruttoinntekt. I noen sammenhenger brukes nettoinntekt eller kontantstrøm som grunnlag. Eksempel: Årlige gjeldsbetalinger 120 000 kroner og brutto årsinntekt 600 000 kroner gir GBG på 0,20 eller 20 prosent.

Tolkning og bruk. En lav GBG indikerer god evne til å betjene gjeld, mens en høy GBG peker mot større betalingsrisiko og kan føre til avslag på lån eller strengere lånevilkår, som høyere rente, større avdrag eller krav om høyere egenkapital. GBG brukes blant annet i boliglån, forbrukslån og bedriftslån, og kan være en del av regulatoriske rammer og bankenes kredittrisikovurderinger.

Begrensninger. GBG gir et overblikk over nåværende betalingsforpliktelser i forhold til inntekt, men tar ikke hensyn til inntektsstabilitet, framtidige renteendringer, øvrige forpliktelser eller kapitalreserve. Derfor bør GBG ses i sammenheng med andre indikatorer som gjeldsgrad, kontantstrøm, arbeidstabilitet og formue.

Se også: gjeldsgrad, gjeldsbetjening i ulike finansieringslån.