Frøbehandling

Frøbehandling er behandlingen av frø før såing med mål om å beskytte mot frøbårne sykdommer og skadedyr, forbedre spiring og tidlig vekst, samt å lette lagring og håndtering.

Formålet er å redusere tap i tidlig vekst, sikre jevn start for bestand, og redusere behovet for senere behandlinger i mark.

Vanlige metoder inkluderer kjemisk frøbehandling med fungicider og/eller insektmidler; biologiske midler som gunstige mikroorganismer (for eksempel Trichoderma- eller Bacillus-sopp og bakterier); og fysiske eller mekaniske metoder som varmebehandling og priming (fukting og tørking for å forbedre spiring) samt pelleting eller belegging for bedre såbarhet og næring.

Frøbehandling kan utføres av frøprodusenter før salg, eller av bønder og entreprenører på gården før såing. Produkter skal respektere gjeldende regelverk og merkes i henhold til krav til restinnhold, sertifisering og sporbarhet.

Vurderinger inkluderer risiko for planteekotoxicitet ved feil dosering eller misbruk, miljøpåvirkning og utvikling av resistens; behandlingens kostnader må veies opp mot forventet gevinst i spiring og avkastning.

Effekten av frøbehandling varierer mellom arter, sykdomsrisiko og miljøforhold. I områder med høy sykdomsrisiko og soppangrep, kan frøbehandling gi betydelig gevinst; ellers kan fordelene være små.