Friksjonskoblinger

Friksjonskoblinger er mekaniske enheter som overfører dreiemoment mellom to flater ved hjelp av friksjon som presses mot hverandre. De tillater gradvis innkobling og slip ved start eller ved varierende hastighet, og brukes der en fastkobling ikke er ønskelig.

Grunnprinsippet er at friksjonen mellom flater overfører moment, avhengig av friksjonskoeffisient, normal kraft og kontaktområde. Det maksimale overførbare momentet før slip kalles gripemomentet, og økes ved høyere klampekraft eller bedre friksjon, men fører til mer varme og slitasje.

Typer inkluderer platefriksjonskobling (pakke av friksjonsplater presset av en trykkplate), konisk friksjonskobling og skivefriksjonskobling. De kan være tørre eller våte og forekommer i enkle eller flernivåpakker tilpasset momentkrav og plass.

Anvendelser omfatter manuelle og automatiske transmisjoner i bilindustrien, industriell driftsutstyr og maskinverktøy, samt torsjonsdemping og momentbegrensing.

Fordeler er myk innkobling og evne til slip som gir kontroll og vibrasjonsdemping; ulemper er slitasje, varmeutvikling ved slip, behov for kjøling og jevnlig vedlikehold.

Ved dimensjonering vurderes materialvalg, friksjonskoeffisienter, kontaktgeometri og kjølekapasitet. Korrekt innstilling sikrer forventet grip og lang levetid under varierende last og temperatur.