Fresnelrefleksjon

Fresnelrefleksjon, også kjent som Fresnel-refleksjon eller Fresnel-refleksjon ved grensesnitt, er et fenomen innen fysikken som beskriver hvordan lys reflekteres når det treffer grensen mellom to ulike medier, for eksempel luft og glass. Dette fenomenet er oppkalt etter den franske fysikeren Augustin-Jean Fresnel, som bidro til å utvikle våre forståelse av lysbølger og refleksjon i det 19. århundre.

Når lys treffer et grensesnitt mellom to medier med ulike brytningsindekser, blir en del av lyset reflektert, mens resten blir refraktert (bøyd). Fresnel-lovene beskriver hvordan refleksjonskoeffisienten – altså andelen lys som reflekteres – avhenger av vinkelen mellom innfallslys og normalen til grensesnittet, samt brytningsindeksene til de to materialene. For normal innfall (lys som treffer grensesnittet vinkelrett) er refleksjonen minimal, mens den øker når innfallsvinkelen nærmer seg 90 grader (glisningsvinkel).

Fresnel-refleksjon er viktig innen optikk, spesielt i design av optiske systemer som linser, speil og fiberoptikk. For å minimere refleksjon og dermed redusere tap av lys, brukes ofte antirefleksjonsbelag på overflater. Disse belagene er laget av materialer med brytningsindeks som er en mellomverdi mellom de to mediene, noe som reduserer kontrasten i brytningsindeks og dermed refleksjonen.

Fresnel-refleksjon påvirker også synligheten i optiske systemer, for eksempel i kameraer og teleskoper, der refleksjoner kan forårsake blænding eller unødvendig lysspredning. Forståelsen av dette fenomenet er derfor grunnleggende for å optimalisere optiske enheter og redusere tap av lysintensitet.