Fraktsektorer

Fraktsektorer er de ulike delene av transport- og logistikksektoren som håndterer bevegelse av gods fra avsender til mottaker. Begrepet brukes i økonomisk analyse, offentlig politikk og bedriftsstrategi for å beskrive hvordan varer fraktes, organiseres og leveres.

De viktigste fraktsektorene er vegfrakt (veitransport), jernbanefrakt, sjøfrakt og luftfrakt, samt rørfrakt for flytende og gassformige produkter. Hver sektor har forskjellige kostnader, kapasitet, hastighet og miljøprofil og er derfor komplementær i en landsdekkende eller global logistikk-kjede.

I tillegg til selve transporten omfatter fraktsektorene logistikkfenomener som vareflyt, lager og distribusjon, fraktformidling, toll- og dokumenthåndtering samt konkurranse mellom transportører og speditører.

Nøkkelkriterier i fraktsektorene inkluderer volum og vekt, tonnkilometer, leveringstid og tilgjengelighet, samt miljøavtrykk målt som CO2-utslipp per tonnkilometer. Regulatoriske krav, sikkerhet, interoperabilitet og infrastrukturinvesteringer påvirker sektoren, og politiske mål om bærekraft og effektivitet gjenspeiles i nasjonale og europeiske rammer.

Utviklingstrender inkluderer økt digitalisering, automatisering og instrumentering av vareflyten, elektrifisering og bruk av alternative drivstoff i kjøretøy og skip, samt forbedret last-mile-tilknytning og resiliens mot avbrudd. Økende handel og e-handel stimulerer vekst i fraktsektorene, samtidig som branchen står overfor utfordringer knyttet til prisvolatilitet, kapasitet og krav om utslippskutt.