Forbedringssyklusen

Forbedringssyklusen er en modell for kontinuerlig forbedring av prosesser, produkter eller tjenester. Den beskriver en iterativ virksomhet der forbedringer planlegges, implementeres, resultatene vurderes og endringer standardiseres eller justeres, med sikte på merverdi over tid.

Vanligvis følger den en planleggingsfase, gjennomføring, evaluering og handling. Dette innebærer å planlegge endringen, sette den ut i livet, undersøke hva som skjedde og deretter justere eller skalere opp basert på resultatene. Sekvensen ligger ofte til grunn for PDCA- eller PDSA-rammeverk, og den legges til rette for små, kontrollerte tester for å redusere risiko og fremme læring.

Opprinnelse og bruk: begrepet er forankret i kvalitet og prosessforbedring og er tett knyttet til arbeidet til Deming og Shewhart. PDCA-syklusen er en videreutvikling av deres prinsipper og har blitt bredt anvendt i næringsliv, helsevesen, offentlig sektor og IT. Den inngår i mange forbedringsinitiativer og kvalitetsrammeverk som Lean, Six Sigma og totalkvalitet.

Kritikk og forholdsregler: for at forbedringssyklusen skal være effektiv, må den være basert på målbare data og klart eierskap for resultatene. Uten tydelige mål og ledelsesforankring kan den bli opplevd som byråkratisk eller overplanlegging. Vellykket implementering krever en læringskultur, korte og tydelige sykluser, og kontinuerlig evaluering av effekt.