Flertallssuffiks

Flertallssuffiks er et begrep i norsk grammatikk som beskriver endelser som brukes til å danne flertall av substantiv og, i visse posisjoner, av adjektiver. I både bokmål og nynorsk er flertallssuffiks en viktig del av nominal infleksjon, og kombinasjonen av flertall og bestemt form uttrykkes ofte gjennom disse endelsene.

Nomen-flertall i bokmål

- Indefinit flertall dannes vanligvis med endelsen -er for mange ord, særlig for arkitektur og konkrete ting. Eksempler: bok blir bøker, stol blir stoler, bil blir biler. Noen nøytrale ord har nullflertall, hvor singularformen også brukes i flertall i ubestemt sammenheng (for eksempel hus – hus i flertall). Enkelte ord har uregelmesslige flertallsformer gjennom vokalendring eller andre endringer, som mann → menn.

- Bestemt flertall dannes ved å legge til -ene eller lignende endelser på pluraliserte former: bøker → bøkene, stoler → stolene, bilene, mennene. Dette mønsteret gjelder for mange ord i bokmål, og valget av -ene følger ofte ordklassens kjønn og bøyningsklasse.

Adjektiver og flertall

- Adjektiver som står foran flertallsord bøyes ofte i -e i ubestemt flertall: store hus, gode venner. I bestemt form blir adjektivet også normalt bøyd i -e: de store husene, de gode vennene. Det finnes variasjoner mellom dialekter og ordklasser, men -e som flertallsending er vanlig i bokmål.

Nynorsk

- I nynorsk brukes også flertallssuffiks, og endelsene inkluderer blant annet -ar, -er og -ene, avhengig av ordklasse og bøyningsmønster. Systemet ligner på bokmål, men har egne regler og uttrykk for visse ord.