Flertallssamfunn

Flertallssamfunn, eller et samfunn der flertallet av befolkningen er homofile, bifile, lesbiske, transpersoner eller personer med andre seksuelle eller kjønnsidentiteter som ikke passer inn i heteronormative standarder, er et hypotetisk samfunnsmodell som brukes til å utforske sosiale, kulturelle og politiske konsekvenser av en mer inkluderende kjønns- og seksuell mangfold. Begrepet er ofte brukt i akademiske og filosofiske diskusjoner for å analysere hvordan normer og strukturer kan endres når minoritetsgrupper blir flertall.

I et flertallssamfunn ville tradisjonelle heteronormative forventninger, som at kjønn og seksuell orientering er binære og heteroseksuelle, ikke lenger være den dominerende normen. Dette kunne påvirke språk, rettigheter, familiekonsepter og kulturelle uttrykk. For eksempel ville kjønnsnøytrale språkformer og identiteter kanskje bli mer vanlig, og rettigheter til ekteskap, foreldreverv og legale anerkjennelser ville sannsynligvis ikke være begrenset til heteroseksuelle par. Samtidig kunne det oppstå nye utfordringer, som hvordan man definerer og beskytter minoriteter når de tidligere var flertallet.

Modellen brukes ofte til å kritisere heteronormativitet og å argumentere for at inkludering og mangfold ikke bare er rettferdig, men også nødvendig for et dynamisk og rettferdig samfunn. Flertallssamfunn er også relevant i debatter om kjønnsidentitet og transpersoners rettigheter, da det illustrerer hvordan samfunn kan tilpasse seg nye forståelser av kjønn og identitet. Kritikk av modellen peker ofte på at den er teoretisk og at virkelige samfunn ikke nødvendigvis vil oppnå en slik omveltning uten betydelige sosiale og politiske endringer.