Flersidige

Flersidige plattformer er plattformer som tilrettelegger for interaksjoner mellom to eller flere distinkte brukergrupper som er gjensidig avhengige for plattformens verdi. Verdien av plattformen øker når flere aktører på én eller flere sider deltar, spesielt når antallet brukere på én side tiltrekker brukere på en annen. Indirekte nettverkseffekter kjennetegner denne typen markeder: flere kjøpere gjør plattformen mer attraktiv for selgere, og omvendt.

Eksempler på flersidige plattformer inkluderer markedsplasser som kobler kjøpere og selgere, betalingsinfrastruktur som muliggjør transaksjoner mellom partene, samt tjenester som kobler brukere til leverandører av transport eller overnatting. I tillegg driver mange digitale medier og annonseringsmodeller også flersidige ekosystemer, hvor brukere og annonsører representerer to ulike sider.

Viktige kjennetegn ved flersidige plattformer inkluderer styrking av indirekte nettverkseffekter, behov for effektive styringsmekanismer og tilrettelegging av standarder og grensesnitt som gjør det enkelt for ulike brukergrupper å samhandle. Prissetting er ofte strategisk utformet for å tiltrekke en side ved å subsidiere den eller sette lav pris, mens den andre siden bærer betalingen. Dette kan bidra til å løse chicken-and-egg-problemet relatert til kritisk masse.

Historisk sett ble konseptet om to-siders markeder først systematisk beskrevet av økonomene Jean-Charles Rochet og Jean Tirole i 2003, og har siden blitt en sentral del av analyse av digitale platformer. Viktige måleparametere inkluderer antall brukere på hver side, transaksjonsvolum, inntektsandel per bruker og styrken av nettverkseffektene over tid. Regulatoriske og konkurransemessige hensyn er også sentrale i vurderingen av bærekraft og konkurransedyktighet i flersidige markeder.