Fibernettverket

Fibernettverket er et telekommunikasjonsnettverk som bruker optiske fibre til å overføre data ved hjelp av lys. Dette gir svært høy båndbredde og lav latenstid, og har blitt grunnlaget for dagens bredbånd, TV og telefontjenester i mange land. Fibernettverk kan bygges som FTTH (fiber til hjemmet), FTTP (fiber til bygningen), FTTB (fiber til bygningen eller nærmeste knutepunkt) eller FTTC (fiber til nærmeste uttak, med kobber innenfor bygningen).

Et fibernettverk består av tre nivåer: kjernen eller backbonen mellom regioner, distribusjonsnettet som bringer forbindelsen ut i områder, og tilgangsnivået som når sluttbrukeren. Signalet ledes fra en tjenesteleverandørs Optical Line Terminal (OLT) til kundens Optical Network Terminal (ONT) eller Optical Network Unit (ONU) via optiske fibre og, i mange tilfeller, passive fordeler som splittere i en PON-arkitektur. For å øke kapasiteten bruker man teknologier som GPON, XG-PON og NG-PON2, samt muligheter for WDM og Active Ethernet.

Fordeler inkluderer høy kapasitet, symmetriske hastigheter, pålitelighet og minimal støy. Begrensninger er høye investeringskostnader, behov for rettigheter og plass til entreprenørarbeid, samt sårbarhet ved fysisk skade og vedlikeholdsbehov i eksisterende bygg.

I Norge og mange andre land pågår kontinuerlig utbygging for å gjøre fibernettverk tilgjengelig for flere husholdninger og virksomheter, ofte med offentlige støtteordninger og insentiver.