Fargebedømming

Fargebedømming beskriver prosessen med å evaluere og justere farger i visuelle medier for å oppnå ønsket stemning, konsistens og narrativ effekt. Begrepet brukes ofte i film, TV, reklame og fotografering, og favner både teknisk korrigering av farger og kreative uttrykk. I praksis kan fargebedømming inkludere justering av kontrast, metning, nyanse og lysstyrke for å få et gitt uttrykk eller for å sikre at opptakene følger samme visuelle språk gjennom hele prosjektet.

Fargekorreksjon og fargebedømming skilles vanligvis fra hverandre. Fargekorreksjon fokuserer på å rette tekniske avvik som hvitbalanse, eksponering og fargeskjevheter slik at opptakene blir nøyaktige og konsistente. Fargebedømming foregår deretter på et mer kreativt nivå, der fargetoner og kontrast justeres for å forsterke fortellingen, atmosfæren eller karakterutviklingen. Dette inkluderer ofte arbeid med hudtoner, stilistiske presets eller «look»-lån og bruk av forskjellige fargemiljøer for hele filmen.

Den tekniske arbeidsflyten innebærer vanligvis ingest, primær korrigering (lift, gamma, gain), sekundær korrigering (selektive fargejusteringer), skin-tone kontrol og shot-matching over en scenesekvens. Verktøy som LUT-er, noder eller profilbaserte arbeidsflyter brukes for å oppnå konsistens mellom klipp. Måleenheter som waveform, vectorscope og histogram benyttes for å vurdere farger og eksponering.

Vanlige anvendelsesområder inkluderer spillefilmer, TV-produksjon, reklame og journalistikk. Graden av fargebedømming varierer etter prosjektets krav til estetikk, tekniske standarder og leveranser i ulike fargemekanismer og videoformater.