Førstepass

Førstepass (også kjent som første-pass-effekten) er et farmakokinetisk fenomen der et legemiddel metaboliseres betydelig i leveren og/eller tynntarmen før det når systemisk sirkulasjon etter oral administrasjon. Dette reduserer legemidlets biotilgjengelighet og kan dermed begrense den terapeutiske effekten av en gitt dose. Førstepass kan variere betydelig mellom ulike legemidler og mellom individer.

Mekanismen innebærer at etter at legemidlet er absorbert i tynntarmen, transporteres det via portvenen til leveren, hvor en stor andel kan brytes ned av leverenzymer som cytochrom P450. Også intestinalt vev kan metabolisere legemidler før de når blodet. Andelen som når systemisk sirkulasjon i opprinnelig form kalles biotilgjengelighet (F). Graden av første-pass avhenger av legemidlets kjemiske egenskaper, formulering, lever- og tarmblodstrøm, samt interaksjoner med andre legemidler og sykdomstilstander.

Kliniske implikasjoner inkluderer behovet for justering av dosering eller valg av alternativ administrasjonsvei for å oppnå ønsket effekt. Legemidler med betydelig første-pass er ofte bedre egnet for administrasjon som ikke går via leveren før sirkulasjon, for eksempel sublingualt, buccalt, transdermalt, ved inhalasjon eller intravenøst. Eksempler som ofte nevnes i forbindelse med høy første-pass er morfin og nitroglyserin (nitroglyserin tas ofte sublingualt for å omgå leverens første-pass).

Ved legemiddelutvikling og klinisk praksis vurderes første-pass nøye for å bestemme riktig dose, formulering og administrasjonsvei, samt for å forbedre legemidlets terapeutiske vindu og sikkerhet.