Førsteinstans

Førsteinstans er et juridisk begrep som betegner den første instansen i en sak hvor et vedtak eller en dom blir avsagt. Begrepet brukes både om domstolslige saker og enkelte forvaltningssaker, og beskriver nivået hvor saken først blir behandlet og avgjort. Motsetningen er andreinstans, hvor saken kan ankes og få ny behandling av en høyere myndighet eller domstol.

I Norge refererer førsteinstans vanligvis til tingretten i sivile og strafferettslige saker. Enkelte forvaltnings- eller spesialsaker kan imidlertid behandles av andre førsteinstanser, avhengig av sakens art og gjeldende regelverk. Etter at en dom eller et vedtak er avsagt i førsteinstans, kan partene normalt bringe saken videre til en andreinstans, for eksempel lagmannsretten. I visse typer saker kan det være krav om tillatelse eller spesielle vilkår for å få behandling i andreinstans eller i Høyesterett (som har direkte adgang i enkelte saker eller krever tillatelse til ankebehandling).

Førsteinstans innebærer ofte at både faktiske forhold og rettsanvendelsen blir vurdert av førsteinstansens beslutningsorgan. Anke til andreinstans kan gi ny vurdering av både faktum og rett, eller begrenses til rettslige spørsmål, avhengig av jurisdiksjonen og sakstypen. Sentralt i begrepet er at det legges vekt på at beslutningen i førsteinstans kan få ny behandling hos en høyere myndighet, noe som gir partene mulighet til å få saken omprøvd.