Ethernetprotokollien

Ethernetprotokollen, ofte forkortet til Ethernet, er en familie av nettverksteknologier som brukes i lokale nettverk (LAN). Den definerer spesifikasjoner for kabling og signalering for fysisk lag (Layer 1) og nettverksgrensesnittkontroller (NIC) for datalinklaget (Layer 2) i OSI-modellen. Ethernet ble utviklet på Xerox PARC på 1970-tallet og ble senere standardisert av IEEE under betegnelsen IEEE 802.3. Den er den mest utbredte teknologien for kablede nettverk.

Kjernen i Ethernet er en metode for tilgangskontroll kalt Carrier Sense Multiple Access with Collision Detection (CSMA/CD) for halv-dupleks kommunikasjon, selv om moderne Ethernet ofte bruker full-dupleks modus uten kollisjonsdeteksjon. Ethernet-rammer er datapakker som overføres over nettverket. Disse rammene inneholder kildens og destinasjonens MAC-adresser, samt dataene som skal sendes. MAC-adresser er unike identifikatorer tildelt hver nettverksenhet.

Over tid har Ethernet utviklet seg betydelig med hensyn til hastighet, fra de opprinnelige 10 megabit per sekund (Mbps) til dagens hastigheter som 1 gigabit per sekund (Gbps), 10 Gbps, 40 Gbps og til og med 100 Gbps og raskere. Forskjellige typer kabling, som tvunnet parkabel (f.eks. Cat5e, Cat6) og fiberoptisk kabel, brukes avhengig av hastighetskrav og avstander. Ethernet spiller en fundamental rolle i moderne datanettverk, fra små hjemmenettverk til store bedriftsnettverk og datasentre.