Enhetsdrivere

Enhetsdrivere er programvare som gjør det mulig for operativsystemet å kommunisere med maskinvaren. De fungerer som et grensesnitt mellom applikasjoner og systemprogramvare, og skjuler detaljene ved maskinvaren ved å tilby et standardisert API. Drivere kan kjøres i bruker- eller kjernemodus avhengig av operativsystem og type enhet. I Windows lastes drivere inn av Windows Driver Model eller Windows Driver Frameworks og må ofte være signerte før installasjon; i Linux leveres de vanligvis som kjernemoduler (.ko) eller som innebygde deler av kjernen.

Hovedoppgavene til enhetsdrivere inkluderer initialisering av enheten, konfigurasjon, data- og kontrolloverføring, strømstyring og feilrapportering. De gjør maskinvaren aktiv gjennom busser og grensesnitt som PCI/PCIe, USB, SATA og lignende, og muliggjør plug-and-play ved å oppdage og konfigurere enheter automatisert basert på enhetsidentifikatorer. Drivere dekker ofte kategorier som grafikk, lyd, nettverk, lagring og inndata/utdata. Sikkerhet og stabilitet er viktig: feilaktige drivere kan forårsake systeminstabilitet, krasj eller datatap.

Utvikling og distribusjon av drivere krever tilgang til maskinvaredokumentasjon og kjernes APIer, og kan være åpent eller proprietært. Mange Linux-drivere er tilgjengelige under åpne lisenser, mens mange kommersielle drivere er proprietære. Distribusjon skjer ofte via operativsystemets oppdateringsverktøy eller via produsentens nedlastingssider, og i flere plattformer gjelder krav om signering og kompatibilitet med oppdateringsmekanismer.