Elektronikkomponenter

Elektronikkkomponenter er de grunnleggende byggesteinene i elektriske kretser og brukes til å styre, lagre eller omdanne energi. De deles vanligvis inn i passive, aktive og elektromekaniske typer. Passive komponenter lagrer eller begrenser energi uten å tilføre effekt: motstander, kondensatorer og induktorer. Aktive komponenter krever strøm eller spenning for å virke og kan forsterke eller styre signaler: dioder, transistorer og integrerte kretser (IC-er), inkludert operasjonsforsterkere og regulatorer. Elektromekaniske komponenter som reléer, brytere og kontakter brukes for å styre større strømmer og gi elektrisk isolasjon mellom ulike deler av en krets.

Elektronikkkomponenter kan være diskrete enheter eller integrerte kretser. Diskrete komponenter er individuelle deler, mens integrerte kretser pakkerer mange funksjoner i ett chip (for eksempel mikrocontrollere, minne og forsterkere). Formfaktorer inkluderer gjennom-hull (through-hole) og overflatemontering (SMT). Gjeldende materialer er primært silisium for halvledere, men også germanium og spesialmaterialer som GaAs i utvalgte applikasjoner.

Spesifikasjoner omfatter motstand, kapasitet, induktans, toleranser, spenning og effektkrav, samt temperaturkoeffisienter. Ytelse vurderes etter standarder fra IEC, JEDEC og MIL-STD, samt miljøkrav som RoHS og WEEE. Livssyklus og pålitelighet overvåkes gjennom tester som burn-in og HALT. Bruksområder spenner fra forbrukerelektronikk til telekommunikasjon, bilindustri og industriell automatisering. Utviklingen innen SMT, miniatyrisering og nye materialer fortsetter å øke tettheten og effektiviteten i moderne elektronikk.