Elektroforsyningsstandarder

Elektroforsyningsstandarder refererer til sett med standarder som regulerer utforming, drift og kvalitet av elektrisk kraft levert til sluttbrukere. De dekker generering, transmisjon og distribuering, samt installasjoner og måle- og samsvarsprosesser. Hovedformålet er å sikre sikkerhet, pålitelighet og interoperabilitet mellom utstyr og aktører i kraftsystemet, samt å beskytte forbrukere og miljø.

Internasjonalt er IEC (International Electrotechnical Commission) sentral, og mange europeiske standarder utvikles eller harmoniseres gjennom CENELEC og EN-vedtak. I Norge og andre nordiske land implementeres disse gjennom nasjonale standardiseringer via NEK, som transponerer IEC- og EN-standarder til NS- eller Norsk Standard-format. Eksempler inkluderer NS-EN 60364-serien for elektriske installasjoner i bygg, og NS-EN 50160 for spenning og kraftkvalitet i offentlige distribusjonsnett.

Standardene dekker blant annet nominelle spenninger og frekvenser (for eksempel omkring 230 V enkeltfase og 400 V trefase i europeiske land med 50 Hz), krav til sikkerhet og beskyttelse, kabel og utstyrskrav, kvalitetsmål og forstyrrelser (EMC), samt grensesnittkrav for nett-tilknytning og informasjon. Innen kraftsystemet gjelder også nettstandarder for kommunikasjon og automasjon, som IEC 61850 for utstyr i sentraler og automasjon.

Overholdelse skjer gjennom samsvarsvurderinger, testing og kvalitetsaudit av produsenter, anleggseiere og nettselskaper. Elektroforsyningsstandarder utvikles kontinuerlig for å møte teknologiske fremskritt og krav til miljø og sikkerhet.