Eksponeringstiden

Eksponeringstiden er den tiden et fotografisk medium (film eller digital sensor) eller et medisinsk røntgenapparat blir utsatt for lys eller stråling. I fotografi tilsvarer den vanligvis lukkerhastigheten, altså hvor lenge kameraets lukker er åpen. Den angis i sekunder eller brøkdeler av sekund, for eksempel 1/200 s eller 2 s.

I fotografi påvirker eksponeringstiden hvor mye lys som når sensoren og dermed bildets eksponering. Lengre eksponering gir et lysere bilde, men kan føre til bevegelsesuskarphet hvis motivet eller kameraet beveger seg. Kortere eksponering gir mørkere bilder men stopper bevegelse og minimerer kamerastøy. Eksponering kombinert med blenderåpning og ISO kalles ofte eksponeringens triangel.

I praktisk bruk varierer eksponeringstiden med scenebelysning og ønsket effekt. I lav lyshet brukes ofte lengre tider eller høyere ISO; i sterke lys brukes kortere tider for å unngå overeksponering. Lang eksponering kan også være ønskelig i spesielle tilfeller, for eksempel for nattlandskap eller stjernehimmel. Bruk av stativ og fjernutløser reduserer blur.

I medisinsk bildediagnostikk og strålebehandling er eksponeringstiden tiden røntgenstråler er aktive. Denne tiden påvirker den samlede stråledosen til pasienten og helsepersonell; derfor er den nøye regulert for å minimere risiko mens nødvendig billedkvalitet oppnås. Eksponeringstiden kombineres ofte med kilovolt peak (kVp) og rørstrøm (mA) for å styre dose og bildets kontrast.