Effektorproteinene

Effektorproteinene er proteiner som blir injisert i vertscellen av mange patogener for å påvirke vertens biologi og dermed fremme infeksjon. De blir ofte levert gjennom sekretjonssystemer som type III (T3SS), type IV (T4SS) eller type VI (T6SS), men andre mekanismer forekommer også. Når de er inne i verten, kan effektorproteinene målrette mot ulike celleprosesser og dermed endre signalveier, cytoskjelett, vesikkeltrafikk, metabolisme eller programmert celledød.

Effektorproteinene kan fungere som enzymer, adapterproteiner eller molekylære mimikere. De kan for eksempel modifisere vertsproteiner, hemme eller aktivere signaloverføringer, eller blokkere immunsystemets respons. Eksempler inkluderer YopJ fra Yersinia, som inhiberer immunresponsen ved å endre vertlige signalveier, SopE fra Salmonella som aktiverer Rho-GTPaser og endrer cytoskjelettet, og AvrPtoB fra fytopatogener som fungerer som E3-ubiquitin-ligas. I planter finnes RXLR-effektorer som driver patogenese ved å omgå planteimmunitet.

Forskning på effektorproteinene er viktig for å forstå hvordan patogener lykkes i å omgå vertens immunitet og hvordan verten kan beskytte seg. Effektorene viser stor evolusjonær variasjon og ofte rask diversifisering, drevet av vertpatogen-tilpasning. Kunnskap om effektorer brukes i utvikling av sykdomsresistente planter og i utvikling av antiinfektiva. Metoder som genomikk, proteomikk og funksjonell screening hjelper til å kartlegge hvilke effekter de har og hvilke vertsproteiner de målretter.