Effektivitetskoeffisienten

Effektivitetskoeffisienten, ofte forkortet som EE-koeffisienten eller effektivitetstall, er et mål som brukes for å vurdere hvor effektivt et system, en prosess eller en enhet omdanner energi eller ressurser til ønsket utgang. I sin mest grunnleggende form er den definert som forholdet mellom den nyttige energien eller outputen som produseres, og den totale energien eller inputen som tilføres.

Formelen for effektivitetskoeffisienten er typisk: Effektivitetskoeffisient = (Nyttig output / Total input) * 100%. Resultatet uttrykkes vanligvis som en prosentandel, der 100% representerer perfekt effektivitet uten noe energitap. I praksis er ingen prosess 100% effektiv, da det alltid vil forekomme en viss grad av energitap, for eksempel gjennom varme, lyd eller friksjon.

Begrepet anvendes i en rekke felt. Innen ingeniørfag brukes det til å evaluere effektiviteten til motorer, kraftverk, pumper og andre maskiner. I termodynamikk beskriver den hvor mye av varmen som omdannes til arbeid i en varmekraftmaskin. I økonomi kan effektivitetskoeffisienten brukes til å måle produktiviteten til en bedrift eller en økonomisk sektor, der outputen kan være varer eller tjenester og inputen kan være arbeidskraft, kapital eller råvarer. En høy effektivitetskoeffisient indikerer at mer av den tilførte ressursen blir brukt til å oppnå det tiltenkte målet, mens et lavt tall tyder på betydelige tap eller ineffektivitet.