Dybdemåling

Dybdemåling, eller dybde-måling, er prosessen der man bestemmer den vertikale avstanden fra en referanseramme, vanligvis vannoverflaten eller kartdatum, til havbunnen, elvebunnen eller innsjøbunnen. Innen hydrografi brukes dybdemåling for å lage batymetriske kart som understøtter navigasjon, kystplanlegging og ressursforvaltning.

Moderne dybdemåling er i stor grad basert på akustiske metoder. Det vanligste instrumentet er et ekko-sonde (ekko-sjikt). Enveis-ekko-sonde gir dybde langs fartøyets kjørefelt, mens multibeam-signal sender ut flere stråler for å dekke bredt og bygge en gridet dybdemodell. Mørking av lydbølgen i vannkolonnen må måles med et lydhastighetsprofilverktøy (SVP) for å konvertere reisetid til dybde. Data samles inn sammen med posisjons- og bevegelsessystemer (GPS og inertialmåling) for å korrigere for fartøyets bevegelse og koble dybdene til et referanserdatum. Tidevannskoreringer og andre vannstandseffekter tas også med, ofte ved hjelp av tidevannsmåler eller tidevannsprediksjon.

Undersøkelsene resulterer i dybdeverdier som prosesseres til batymetriske kart eller digitale batymetriske modeller. Resultatene brukes i nautisk kartlegging, havneplanlegging, mudderarbeid, kystvern og miljøovervåkning. Ved grunne vann kan kombinasjon med sekundære akustiske metoder avsløre bunnsedimenter og struktur.

Nøyaktigheten avhenger av vannets dybde, kvaliteten på lydhastighetsprofilen og bevegelseskontrollen; moderne felt kan oppnå under-meter nøyaktighet under gunstige forhold, mens oppdriften og roligere forhold gir større usikkerhet. Begrensninger inkluderer variasjon i vannkollonen, støy og skyggelegging av multibeam i komplekse terreng.