Dobbelblindede

Dobbelblindede studier er en forskningsmetode som har som formål å redusere skjevhet i evaluering av behandlinger ved at verken deltakerne eller forskerne som er involvert i intervensjonen vet hvilken behandling som gis. Dette brukes oftest i kliniske studier av legemidler eller medisinske prosedyrer, men også i psykologi og andre samfunnsvitenskapelige felt.

Grunnleggende trekk er tilfeldig tildeling av deltakere til behandlingsgrupper og skjerming av informasjon som kan avsløre gruppetilhørighet. For å opprettholde blindhet brukes ofte identiske placebo- eller sham-intervensjoner, og personer som administrerer behandlingen eller vurderer utfall forsøker å ikke avsløre tildelingen. I noen tilfeller er også dataanalytikere blindet (trippelblindet).

Formålet er å redusere både ytelsesbias og detekteringsbias, slik at observerte effektstørrelser i større grad reflekterer den faktiske effekten av intervensjonen. Planleggingen inkluderer identisk utforming av tiltakene, sikring av tilgang til tildelingskode inntil analyser, og klare prosedyrer for deblinding i akutte situasjoner.

Begrensninger inkluderer situasjoner der blindhet ikke er mulig (for eksempel kirurgiske inngrep med tydelige forskjeller), bivirkninger som avslører gruppefordelingen, eller når effektmålingene selv påvirkes av kjennskap til intervensjonen. Evaluering av blindhetens suksess kan være utfordrende og variere mellom studier.

Historisk har dobbelblindede studier blitt regnet som en gullstandard for å redusere bias i kliniske tester og for å gi beslutningstakere bedre grunnlag for vurdering av effekt og sikkerhet. Varianter inkluderer single blind og i noen tilfeller triple-blindede studier.