Distribusjonsnettet

Distribusjonsnettet er den delen av kraftsystemet som frakter elektrisk energi fra regional- eller sentralnettet til sluttbrukerne, som husholdninger og små og mellomstore bedrifter. Det kobler sammen mellom- og lavspentnettet gjennom distribusjonstransformatorer og koblingspunkter, og sørger for at strømmen når kundene med riktig spenning og kvalitet. Kraftsystemet er dermed delt mellom transmission (høyspenningsnett) og distribusjon (lav- og mellomspenningsnett) der distribusjonen står for lokalt forsyningsberedskap og pålitelighet.

Distribusjonsnettet opererer typisk i mellom- og lavspenningsnivåer. Primært distribusjonsnett ligger ofte mellom ca. 10 og 33 kV, før spenningen reduseres i distribusjonsselskapers stasjoner til lavspenningsnivåer rundt 0,4 kV eller 230/400 V for sluttbrukere. Nettet fordeler strømmen gjennom luftlinjer og kabelsystemer, og består av transformatorstasjoner, vern og måleutstyr, samt undersentraler og koblingsskap.

Distribusjonsnettet eies og driftes av regionale nettselskaper (DSO) under offentlig regulering. Pris og vilkår for tilgang til nettet fastsettes av myndighetene, og nettoperatøren er ansvarlig for feltinstallasjoner, vedlikehold, feilsøking og måling hos kundene. Nettselskapet sørger også for at forsyningen opprettholder krav til pålitelighet og strøm kvalitet, og håndterer integrering av lokale energikilder som sol- og vindkraft, batterilagring og etterspørselsside-reaksjon.

Fremtidige utfordringer inkluderer økt produksjon på nettet fra distribuert energi, elektrifisering av transport og oppgradering til smartere og mer fleksible løsninger, som smartgrids, overvåkning og fjernstyring.