Diffraksjonsorden

Diffraksjonsorden refererer til de separate lysflekkene eller mønstrene som dannes når lysbølger passerer gjennom en diffraksjonsgitter eller rundt en hindring. Disse ordnene er et resultat av interferensen mellom bølgefrontene som er bøyd eller spredt. Når lys passerer gjennom et diffraksjonsgitter med parallelle spalter, vil lyset fra hver spalte diffrahere og deretter interferere med lyset fra de andre spaltene. Konstruktiv interferens oppstår der bølgefrontene forsterker hverandre, noe som resulterer i lysere flekker, mens destruktiv interferens der de utslukker hverandre, skaper mørkere områder. Diffraksjonsordnene er typisk sentrert rundt nullte ordens maksimum, som er den retningen der lyset passerer rett frem uten avbøyning. Andre ordener, nummerert 1, 2, 3 og så videre, ligger symmetrisk på begge sider av nullte orden. Vinkelen til hver diffraksjonsorden avhenger av bølgelengden til lyset og avstanden mellom spaltene i gitteret. Dette forholdet beskrives matematisk av gitterligningen. Studiet av diffraksjonsordener er grunnleggende for forståelsen av bølgeegenskapene til lys og har praktiske anvendelser innen spektroskopi, holografi og andre optiske teknologier.