Diakoner

Diakoner er medlemmer av kristen prestetjeneste viet til tjeneste og omsorg i kirken og samfunnet. Ordet diakon kommer fra gresk diakonos, «tjener», og har gitt norsk diakon.

Historisk var diakonatet en ordnet tjeneste i de tidlige menighetene: diakonene bistod biskopen og prestene, fordeler almisser og ivaretok praktiske oppgaver. I mange kirkesamfunn er diakonatet en egen ordnet tjeneste mellom biskop og prest, selv om rolle og myndighet varierer.

I katolske og ortodokse kirker er diakonatet en ordnet ordination. Diakoner deltar i gudstjenesten, leser evangeliet, forbereder og ledsager utdeling av kommunion, og i enkelte sammenhenger kan de døpe, velsigne ekteskap og besøke syke. Saksområdene kunne være begrenset sammenliknet med prestene og biskopene, og de fleste diakoner er menn, selv om enkelte tradisjoner åpner for kvinnelige diakoner eller diakonesser.

I protestantiske tradisjoner, særlig innen lutherske og anglikanske kirker, er diakonatet ofte knyttet til diakonalt arbeid: sosiale og omsorgsoppgaver, trosopplæring og menighetens omsorgsinnsats. Noen kirkesamfunn ordinerer kvinner som diakon, andre beholder mannlige diakoner eller benytter betegnelsen diakon for ansatte med diakonalt ansvarsområde i menigheten.

Utdanning og formasjon omfatter teologi, diakonalt arbeid og praksis i menigheten før ordinasjon eller verv.