Diagenetiske

Diagenetiske prosesser refererer til de fysiske, kjemiske og biologiske endringene som skjer i sedimenter etter avsetning, og før de eventuelt går inn i metamorfose. Diagenesen omfatter overgangen fra løse sedimenter til faste bergarter gjennom lithifikasjon, hovedsakelig ved kompakjson, sementering og endringer i mineralinnhold og tekstur. Prosessene skjer ved lavere temperaturer og trykk enn kjent fra metamorfose og foregår i sedimentære miljøer under jordoverflaten.

De viktigste diagenetiske mekanismene er: mekanisk kompakjson, som reduserer porenes størrelse og förbinder sedimentpartiklene; sementering, hvor mineraler avsettes og binder kornene sammen (for eksempel kalkitt, kvarts, dolomitt); og kemiske endringer som løsning og nekromsyn av mineraler, som kan skape sekundære porer eller omdanne eksisterende mineraler. Diagenetiske endringer inkluderer også omdanning av leiremineraler (for eksempel illinitisering eller kaolinisering) og dannelse av nye diagenetiske mineraler som kalkittkimer, kvartsovervekst, dolomitt og pyritt.

Miljøfaktorer som temperatur, trykk, Vannkjemi og tidsvarighet styrer retningen og hastigheten av diagenesen. Fluider og mikrobiell aktivitet kan bidra til korning, mineralutveksling og teksturendringer. Diagenetiske prosesser påvirker porøsitet og permeabilitet og dermed bergartens egenskaper, spesielt i sedimentære bergarter som sandsteiner og karbonater.

I geologi og petroleumsgeologi er diagenetiske endringer sentrale for å forstå hvordan porerom og ledeevne utvikler seg i løst sediment og i fossil karbona og sandsteiner.