Deployeringsverktøy

Deployeringsverktøy er programvare som støtter automatisert levering og utrulling av programvare til ulike miljøer, som utvikling, testing og produksjon. Hovedformålet er å gjøre utrullingsprosessen pålitelig, repeterbar og rask ved å codify og automatisere trinn som bygging av artefakter, konfigurasjon og miljøtilpasning. De fungerer ofte som en del av en CI/CD-pipeline og kan integreres med kildekodekontrollsystemer og infrastruktur som kode (IaC).

Typiske funksjoner inkluderer planlegging og orkestrering av deploy-stadier, konfigurasjonsstyring og hemmelighetshåndtering, miljøsporing og miljøspesifikk tilpasning, håndtering av avhengigheter, samt muligheter for rollback og canary-, blue-green- eller andre sikre deploy-strategier. Mange verktøy tilbyr idempotente operasjoner, slik at kjøring flere ganger gir samme resultat. Sikkerhet, rollebasert tilgang og omfattende logging er også vanlige komponenter.

Brukermålgrupper inkluderer DevOps-team, plattformingeniører og utviklere som ønsker å automatisere leveranser og miljøkonfigurasjoner. Verktøyene kan kjøre lokalt, i skyen eller i hybride miljøer, og støtte containerbaserte eller virtuelle maskinbaserte driftsmiljøer.

Vanlige eksempler på verktøy inkluderer Ansible, Chef, Puppet og SaltStack for konfigurasjonsstyring og utrulling, samt Spinnaker, Octopus Deploy og Capistrano for mer spesialisert deployering. I tillegg brukes CI-verktøy som Jenkins, GitLab CI/CD og GitHub Actions ofte i sammenheng med deployering gjennom pipelines.

Historisk har deployverktøy utviklet seg fra manuelle skript til omfattende automatiserte løsninger, og i moderne praksis er de nært knyttet til DevOps, infrastruktur som kode og skybaserte plattformer.