Dekonstituerende

Dekonstituerende er et begrep i politisk teori og rettsvitenskap som beskriver prosesser eller handlinger som undergraver eller fjerner de konstitusjonelle grunnlagene for en stat. Ordet er sammensatt av prefikset de- (ut) og konstituere (å konstituere, etablere eller fastsette et grunnleggende rettslig rammeverk), og refererer til en tilstand der konstitusjonens autoritet ikke lenger fungerer som det primære styringsgrunnlaget.

Omfanget kan være bredt: det kan innebære avskaffelse av en grunnlov, erstatning av den konstitusjonelle ordningen med en annen rettsorden, eller systematisk svekkelse av viktige mekanismer som maktfordeling, grunnleggende rettigheter og rettsstatens prinsipper. Dekonstituerende tiltak kan være delibererte reformer som endrer eller opphever konstitusjonelle regler, eller praksiser og unntakstilstander som gradvis gjør konstitusjonen mindre relevant i statsstyringen.

Det er nært beslektet med, men ikke identisk med, begreper som konstitusjonalisme, rettsstatsprinsipper og konstitusjonell krise. Begrepet fokuserer på endringer som gjør konstitusjonen mindre gjeldende eller effektiv, snarere enn på generelle politiske reformer som endrer statens institusjoner innenfor konstitusjonelle rammer.

Bruk og tolkning av begrepet varierer mellom fagtradisjoner. I norsk akademisk bruk vil dekonstituerende beskrive en tilstand eller et forløp der konstitusjonens rolle gradvis blir marginalisert eller formelt omformet til fordel for andre maktstrukturer.