Bølgelengdemultipleksing

Bølgelengdemultipleksing, ofte forkortet WDM, er en teknologi som gjør det mulig å overføre flere lyssignaler uavhengig over en enkelt fiberoptisk kabel. Hvert signal bruker en litt forskjellig bølgelengde av lys, noe som gjør at de kan sameksistere uten å forstyrre hverandre. Tenk på det som flere kanaler på en radiofrekvens, der hver kanal er tildelt sin egen unike frekvens.

Teknologien fungerer ved å kombinere signaler med forskjellige bølgelengder ved senderen ved hjelp av en multiplekser. Denne multiplekseren samler alle signalene og sender dem samlet ned gjennom fiberoptikken. Ved mottakeren brukes en demultiplekser for å separere de individuelle signalene basert på deres bølgelengder, slik at de kan behandles hver for seg.

Det finnes to hovedtyper av bølgelengdemultipleksing: grov bølgelengdemultipleksing (CWDM) og tett bølgelengdemultipleksing (DWDM). CWDM bruker et større avstand mellom bølgelengdene, noe som gjør det billigere og enklere å implementere, men det støtter færre kanaler. DWDM bruker svært små avstander mellom bølgelengdene, noe som tillater et mye større antall kanaler å bli overført, og brukes ofte i langdistanse-telekommunikasjonsnettverk hvor kapasitet er kritisk.

Fordelene med WDM inkluderer økt båndbreddekapasitet på eksisterende fiberinfrastruktur, noe som reduserer behovet for å legge ny fiber. Dette er en kostnadseffektiv måte å møte den økende etterspørselen etter dataoverføring i nettverk. WDM er en fundamental teknologi innen moderne telekommunikasjon og datasentre.