Bruddgrense

Bruddgrense er et begrep i materiale- og konstruksjonsteknikk som beskriver det høyeste spenningen et materiale tåler før det utvikler brudd. Begrepet brukes ofte som tilsvarende ultimate tensile strength (UTS) i engelsk terminologi og måles i en strekkprøve der prøvestykket belastes til brudd. Bruddgrense er avhengig av materialets sammensetning, varmebehandling, temperatur, belastningshastighet og eksisterende defekter eller notcheffekter.

I praksis kan materialer oppføre seg forskjellig ved brudd: ductile materialer viser betydelig plastisk deformasjon før brudd, mens sprø materiale kan knekke med liten eller ingen forvarsel. Bruddgrense gir derfor en indikasjon på styrke, men sier lite om duktilitet eller motstand mot gjentatt belastning.

Testing: standardiserte tester som strekkprøve brukes for å fastslå bruddgrense, og resultatene rapporteres som spenningen ved brudd. Bruddgrense er viktig i dimensjonering og sikkerhetsberegning, men må ikke forveksles med flytegrense (grensen for plastisk deformasjon) eller med fatigue-grense.

Variabler: legering, varmebehandling, temperatur, belastningshastighet og foreliggende skade påvirker bruddgrense. Materialer som stål, aluminium, plast og kompositter har vidt forskjellige bruddgrense-verdier.

Se også: flytegrense, strekkfasthet, brudd, materialtesting.