Bladstruktur

Bladstruktur er et biologisk begrep som beskriver bladets morfologi og indre anatomi hos planter. Det omfatter bladets ytre del, lamina (bladskive), samt forbindelsene til bladstilken og venesystemet. Begrepet brukes i botany og plantefysiologi for å forklare hvordan bladet er bygd og fungerer.

Den ytre morfologien beskriver bladets form og kant: lamina, margen, spiss og basis. Bladet kan være enkelt eller sammensatt, og plasseringen på stokken kan være alternerende, motstående eller spiralert rotert.

Den indre strukturen består av epidermis med kutikula og stomata som regulerer gassutveksling og transpirasjon. Inne i bladet finner vi mesofyll delt i palisademesofyll og spongiøs mesofyll, som inneholder kloroplaster og luftrom. Venesystemet består av xylem og phloem som transporterer vann, næringsstoffer og fotosynteseprodukter.

Når det gjelder bladtyper, skiller man mellom enkeltblad og sammensatte blader; sammensatte blader kan være pinnate eller palmate. Venasjonstyper inkluderer nettnetverk (retikulær) venasjon og parallell venasjon, som er vanlige i ulike plantegrupper.

Bladstruktur er avgjørende for fotosyntese, transpirering og termoregulering. Tilpasninger som tykk kutikula, voksaktig overflate eller kjøttfulle bladvev gjelder spesielt i tørre eller varme miljøer.

Utvikling og klassifisering: Bladene utvikles fra bladprimordia i skuddets apikalmeristem og differensierer til lamina og stilk, med utvikling av veinsystemet. I systematikk brukes bladets morfologi og venasjon sammen med andre trekk for å identifisere arter.