Beleggelser

Beleggelser er et begrep som betegner belegningen av senger og andre fasiliteter i en institusjon, vanligvis innen helsesektoren. Begrepet beskriver hvor stor del av den tilgjengelige kapasiteten som er i bruk i en gitt periode og fungerer som et sentralt nøkkeltall for planlegging og drift. I sykehus brukes ofte betegnelsen belegningsgrad.

Beleggingsgrad uttrykkes vanligvis som prosent, eller som antall opptatte senger i forhold til totalt antall tilgjengelige senger i perioden. Data hentes fra elektroniske pasientjournaler, sengekapasitetsregistre og nasjonale meldesystemer, og oppdateres daglig eller ukentlig. Avvik mellom planlagt og faktisk belægning kan oppstå på grunn av utskrivninger, lengre behandlingstider eller svingninger i etterspørsel.

Bruksområder og betydning: Beleggelser brukes i planlegging av bemanning, turnuser, innleie og midlertidig kapasitetsutvidelse. Høye beleggelser kan skape press på pasientsikkerhet og føre til lengre ventetider og forsinkede utskrivninger, mens lav belegning kan indikere underutnyttelse eller ineffektive pasientstrømmer.

Faktorer: Sesongvariasjoner, influensa- og andre epidemier, demografiske endringer og politiske beslutninger påvirker beleggelser. Også behandlingslengde og utskrivningsprosesser påvirker hvordan kapasiteten brukes.

Begrensninger: Beleggelser gir ikke innsikt i pasientenes kliniske alvorlighetsgrad (acuity) eller i bemanningens kapasitet. For helhetlig forståelse bør beleggelser analyseres sammen med andre indikatorer som liggetid, kapasitet per avdeling og ventetider.