Befolkningstallene

Befolkningstallene refererer til tall som beskriver hvor mange mennesker som bor i et bestemt geografisk område, og hvordan befolkningen fordeler seg etter kjønn og alder. De brukes som en viktig kilde for planlegging og politikkutforming og publiseres regelmessig av offentlige statistikkmyndigheter.

I Norge er befolkningstallene i stor grad basert på data fra Nasjonalt befolkningsregister (folkeregisteret) og andre administrative kilder. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer offisielle tall, vanligvis årlig, og foretar revisjoner når nye registreringer blir tilgjengelige. Tallene omfatter ofte total befolkning, kjønn, aldersfordeling og geografisk fordeling slik som kommuner og fylker. I tillegg presenteres indikatorer som fødselstall, dødelighet og nettoinnvandring, som gir befolkningsendringen over tid.

Befolkningstallene kan presenteres på ulike nivåer, fra nasjonalt til regionalt og lokalt, og ofte i form av aldersgrupper og kjønnssammensetning samt befolkningsutvikling.

De brukes blant annet i kommunal og regional planlegging, i tildeling av ressurser til skole, helse og eldreomsorg, samt i forskning og politikk. Det er viktig å merke seg at definisjoner av bosatte og registrerte innbyggere kan avvike fra faktisk opphold, og tallene kan revideres når forsinkede registreringer innhentes eller korrigeringer gjøres.

Historisk har befolkningstallene i Norge utviklet seg fra folketellinger til registerbaserte, kontinuerlige oppdateringer basert på administrative registre.