Bassnøkkel

Bassnøkkel, eller bassclef, er et notasjonssymbol som brukes i standard vestlig musikknotasjon for å angi hvilket toneområde som tilhører notene på en fem-leddet stavel. Bassnøkkelen er en F-clef; to prikker omgir den fjerde linjen på staven, og denne linjen representerer tonen F. Linjene og rommene rundt bassnøkkelen gir en bestemt navnestyring: linjene fra bunnen av staven er G, B, D, F og A, mens rommene mellom dem er A, C, E og G. Noten på den fjerde linjen er altså F.

Bruken av bassnøkkelen omfatter lavt stemte instrumenter og stemmer, samt venstre hånd i piano. Det typiske bruksområdet inkluderer cello, kontrabass, bassoon, trombone og tuba, samt lavere registre i kirkemusikk og kammermusikk. Når man leser partiturer, angir bassnøkkelen enten hele staven eller en del av den, slik at notene får riktig navn og plass i forhold til hverandre.

Historisk utviklet bassnøkkelen seg som en av de fire standardclefene i moderne musikknotasjon. Den oppsto som en form av F-clef og ble etablert for å gi et tydelig og konsistent notasjonssystem for lavere registre. Som en motpart til diskantnøkkelen (treble clef) er bassnøkkelen sentral i notasjon av lavt stemte instrumenter og stemmer, og den brukes ofte i kombinasjon med andre clefer i komplekse partier.