Baselramverket

Baselramverket er en internasjonal samling regler for bankenes kapital- og risikostyring, utviklet av Baselkomitéen for Banktilsyn (BCBS) under Bank for internasjonal oppgjør (BIS) i Basel, Sveits. Formålet er å øke bankenes motstandskraft mot finansielle stress og å sikre stabilitet i finansmarkedene gjennom harmoniserte kapitalkrav, tilsyn og offentlig innsyn i bankenes risikoeksponering.

Baselramverket består av tre faser. Basel I, introdusert i 1988, satte et minimumskapitalkrav basert på risikovektede eiendeler. Basel II, publisert i 2004, innførte tre søyler: minimumskapital, tilsyn og markedsdisiplin, med mer risikosensitive kapitalkrav. Basel III, effektuert etter finanskrisen, styrket kapitalkvaliteten og innførte betydelige likviditetskrav samt nye mekanismer for motstand mot risiko.

Basel III introduserte også strengere krav til likviditet og finansielt buffer, samt en gearingregel for å begrense balansevekst. Strukturmessig består rammeverket av tre pilarer: Pilar 1 fastsetter kapitalkrav; Pilar 2 tar for seg tilsyn og intern risikostyring; Pilar 3 legger vekt på markedsdisiplin og offentlig tilgjengelighet av informasjon. I tillegg kommer likviditetsstandardene LCR og NSFR.

Implementeringen varierer mellom land, men rammeverket er ment å være globalt anvendelig. Store, grenseoverskridende banker blir ofte mest påvirket, og målet er å redusere risiko for mislighold og støttetiltak i nedgangstider. Samtidig har kravene ført til høyere kapitalkostnader og økt regulatorisk kompleksitet.

Kritikk omfatter kompleksitet, kostnader og potensiell procyklisk effekt på kredittgivning. Fortsatt arbeid inkluderer koordinering mellom nasjonale regler og justeringer for nye finansielle produkter og markeder.