Arvelære

Arvelære er læren om hvordan biologiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom og hvordan disse egenskapene kommer til uttrykk i organismer. Den omfatter studier av arvematerialet, nedarvingsmønstre og variasjon innen og mellom arter. Moderne arvelære tar også hensyn til samspillet mellom gener og miljø i frembringelsen av fenotyper.

Grunnleggende begreper inkluderer gener, kromosomer og DNA. Gener er enheter som bærer informasjon om trekk og funksjoner; de ligger som regel i kromosomer og består av DNA. Hver person har vanligvis to utgaver av de fleste gener (to alleler). Fenotype betegner de observerbare egenskapene, mens genotype beskriver hvilke gener man har i cellene. Arv følger ofte Mendels regler, som inkluderer dominante og recessive alleler og ulike kombinasjoner som gir varierte fenotyper. Nedaringen kan være autosomal, altså ikke kjønnsbetinget, eller kjønnsspesifikk, som X-bundet arv som ofte påvirker kjønnsspesifikke trekk.

Historisk ble arvelære revolusjonert av Gregor Mendel på 1800-tallet, som gjennom erteplanter beskrev grunnleggende nedarvingsmønstre. På 1900-tallet ble molekylær genetikk etablert, med oppdagelsen av DNA og generenes plassering på kromosomer. Siden 1990-årene har teknologier som DNA-sekvensering og genredigering utvidet forståelsen og anvendelsen av arvelære.

Anvendelser inkluderer genetisk rådgivning ved arvelige sykdommer, avl og forbedring av planter og husdyr, samt persontilpasset medisin basert på individets genetiske profil. Arvelære anerkjenner også at miljøfaktorer kan modifisere hvordangener kommer til uttrykk.