Ansiktsmusklene

Ansiktsmusklene, eller mimiske muskler, er en gruppe små muskler som ligger i underhuden i ansiktet og trekker i huden for å danne ansiktsuttrykk. De er i hovedsak utviklet fra den andre gillbuen (2. pharyngeal arch) og fester seg ofte til huden i stedet for til bein. Dette gir stor bevegelighet og mulighet for subtile uttrykk i ansiktet.

De viktigste musklene inkluderer frontalis (frontalis-delen av occipitofrontalis), orbicularis oculi, corrugator supercilii, nasalis og procerus, orbicularis oris, buccinator, risorius, zygomaticus major og minor, levator labii superioris, depressor labii inferioris, depressor anguli oris og mentalis, samt platysma. Sammen muliggjør de blinking, rynking av panne, løfting og senking av munnvinkler, smil og andre ansiktsuttrykk. De ligger i lag under huden og arbeider ofte i komplekse mønstre.

Innervation og blodforsyning: Alle ansiktsmusklene innerveres av ansiktsnerven (CN VII). Grenene som forgrener seg i ansiktet gir motorisk kontroll til musklene. Blodtilførsel kommer primært fra ansiktsarterien og dens grener, med tilførsel også fra tilstøtende grener.

Faglig sett er ansiktsmusklene viktige for sosial kommunikasjon og nonverbal ekspresjon. Skade på CN VII kan føre til ansiktslammelse (Bell’s palsy) med svekket ansiktsuttrykk på én side. Behandlinger som botulinumtoksin og rehabilitering brukes i visse tilfeller for å adressere hyper- eller hypomobilitet.