Amplitudemønster

Amplitudemønster, ofte kalt amplitude pattern eller beampattern i tekniske fag, beskriver hvordan amplitude til en bølge fordeler seg i rommet eller over frekvenser. Det er et mål på hvor sterk amplituden er i ulike retninger fra en kilde eller et målepunkt, og gir informasjon om retningseffektivitet og avvik fra akse. I romlige målinger er mønsteret ofte uttrykt som A(θ, φ), en funksjon av retning, eller som et frekvensavhengig forhold A(f).

I lydsammenheng angir amplitudemønsteret hvor høyt lydtrykk som registreres i ulike retninger fra en høyttaler eller lydkilde. I antenne- og radiosystemer beskriver det fordelingen av radiert effekt i rommet og påvirker rekkevidde og retningsegenskaper. Innen mekanikk og strukturutvikling beskriver mønsteret hvordan bølger eller vibrasjoner fordeler seg på en plate eller i en struktur, noe som er viktig for å forstå resonanser og utmattingsrisiko.

Måling og beregning av amplitudemønster innebærer ofte å registrere amplituden i mange retninger og å avbilde data som polar- eller 3D-diagrammer. Resultatene påvirkes av kildegeometri, miljøforhold og frekvens; høyere frekvenser fører ofte til mer retningsbestemte mønstre på grunn av interferens og diffraksjon.

Se også beampattern, interferens, diffraksjon.