Akselerasjonen

Akselerasjonen, eller akselerasjon, er en grunnleggende størrelse i klassisk mekanikk som beskriver hvordan hastigheten til et legeme endrer seg over tid. Den er en vektor, noe som betyr at den har både størrelse og retning, og den avhenger av hvilket referansesystem man bruker.

Enheten for akselerasjon er meter per sekund i andre potens (m/s²). I matematisk form er akselerasjonen a lik endringen i hastighet v per tid: a = dv/dt. Når hastigheten endrer seg jevnt over tid, kalles akselerasjonen konstant. For bevegelse langs en rett linje er det ofte nyttig å bruke kinematiske ligninger, slik som v = v0 + a t og s = s0 + v0 t + (1/2) a t², hvor v0 og s0 er henholdsvis start-hastigheten og startposisjonen.

Akselerasjonen er nært knyttet til krefter gjennom Newtons andre lov: F = m a, der F er netto kraft, m er massen, og a er akselerasjonen. Dette betyr at større masse krever større kraft for samme akselerasjon, og at krefter gir endring i hastighet gjennom tid.

I daglig tale og naturfag erstattes ofte planetære og romlige bevegelser av spesifikke typer akselerasjon, for eksempel gravitasjonsakselrasjon alene (omtrent 9,81 m/s² ved jordoverflaten) og sentripetal akselerasjon i sirkulære baner (a_c = v²/r).

Akselerasjonen måles med akselerometer, som registrerer endringer i hastigheten i de ulike retningene. Den brukes i alt fra bil- og flyteknikk til robotikk og mobiltelefoner, der orientering og bevegelse må avleses nøyaktig.