Affinitetsmaturation

Affinitetsmaturation er en immunologisk prosess hvor antistoffenes affinitet for et spesifikt antigen øker over tid etter eksponering og videre stimulering av den humorale immunresponsen.

Prosessen skjer primært i germinalsentra i sekundære lymfoide organer som lymfeknuter og milt. Germinalsentra består av en mørk sone med prolifererende B-celler (centroblaster) og en lys sone med differensierte B-celler (centrocyter).

I affinitetsmaturation skjer somatisk hypermutasjon i immunoglobulin-genenes variableregioner, drevet av enzymet activation-induced cytidine deaminase (AID). Samtidig kan somatisk klasseskiftning forekomme. Mutasjonene gir B-celler varianter med forskjellig antigenbindingsevne.

I lys sonen testes B-cellene for hvor godt de binder antigen som presenteres av follikulære dendritiske celler, og de får hjelp fra T-follikulære hjelpeceller (Tfh). B-celler med høyest affinitet mottar mer hjelp og overlever, og differensierer seg til hukommelsesceller og langtlevende plasmaceller; de med lavere affinitet får mindre hjelp og blir fjernet fra responsen.

Betydning og klinisk relevans: affinitetsmaturation øker effektiviteten og spesifisiteten til antistoffresponsen, noe som er viktig for beskyttelse ved vaksinasjon og ved naturlige infeksjoner. Prosessen bidrar til dannelse av hukommelsesceller og langsiktige plasmaceller. Dysregulering av germinalsentret aktiviteten kan være involvert i autoimmune sykdommer og visse B-cellekrefter, og aldersrelaterte nedgang i GC-aktivitet kan redusere kvaliteten på affinitetsmaturation.