Årstyper

Årstyper refererer til ulike måter å definere et år i kalendere og tidsregning. Den mest kjente inndelingen gjelder kalenderåret, som deles inn i vanlige år og skuddår. Et vanlig år har 365 dager, mens et skuddår har 366 dager. I den gregorianske kalenderen har februar i et vanlig år 28 dager og i et skuddår 29 dager. Skuddårsregelen er: hvert år som er delelig med 4 er skuddår, unntatt år som er delelige med 100, men disse er skuddår hvis de også er delelige med 400. Dette gir et gjennomsnitt på omtrent 365,2425 dager per år.

Måneår og lunisarte år representerer andre typer år i ulike kalendersystemer. Et måneår består av 12 måneperioder og varer rundt 354 eller 355 dager. Lunisarte kalendere følger måneårets syklus, men legger til en ekstra måned (interkalær) fra tid til annen for å tilpasse seg solåret, slik som i hebraisk og enkelte asiatiske kalendere. I slike systemer kan et år derfor få 13 måneder i stedet for 12.

I tillegg brukes begreper som regnskapsår og akademisk år i ikke-kalendere sammenhenger. Et regnskapsår (fiskalår) og et akademisk år fastsettes ofte av institusjonen og kan starte på ulike datoer eller ha litt forskjellige lengder, uavhengig av kalenderåret. Årstyper brukes dermed for å tilpasse tidsregningen til praktiske behov som planlegging, finans og kultur.