utskriftsflater

Utskriftsflater er overflater som kan motta blekk eller toner i trykkeprosesser. Begrepet brukes om ulike substrater som papir og kartong, plastfilmer, tekstiler, metaller og glasurer, samt belegninger eller primere som påføres substratet for å forbedre trykkbarhet. Utskriftsflater er derfor ikke selve blekket, men materialet og eventuelle forbehandlinger som blekket skal sitte på.

Materialvalget påvirker trykkvaliteten betydelig. Overflateegenskaper som påvirker printbarhet inkluderer overflateenergi, glatthet eller ruhet, porøsitet, fuktighetsinnhold og renhet. Belegg og primere kan endre disse egenskapene og utvide rekkevidden for ulike teknikker, som offset, digitalt blekk, serigrafi eller litografi.

Forberedelse og behandling: For å oppnå god vedheft og jevn farge må utskriftsflaten være ren og egnet. Dette kan innebære avfetting, tørking, sliping eller påføring av forhåndsbelegg. Spesielle overflater krever ofte spesielle blekkvarianter og temperaturinnstillinger samt passende tørketider.

Betydning og bruk: Valget av utskriftsflate påvirker kostnad, produksjonstid og sluttkvalitet, og er sentralt i pakke-design, tekstiltrykk, etiketter og annen emballasje. Begrepet brukes også i grafisk produksjon for å referere til det området av et dokument som er satt av for utskrift i et trykk eller digital produksjon. I enkelte sammenhenger kan utskriftsflater også referere til faktiske trykkflater eller flater på maskiner som mottar materiale for utskrift.