utgangsresistansen

Utgangsresistansen, også kalt utgangsimpedansen, er den impedansen som ligger i seriell med en enhets utgang og som beskriver hvor mye utgangsspenningen faller når laststrømmen endres. I følge Thevenin-teoremet kan en ekte spenningskilde med en utgangsstatus modelleres som en ideell spenningskilde i serie med utgangsresistansen. For en ideell kilde er denne verdien null; for virkelige kilder er den ofte en betydelig, men vanligvis lav impedans i forhold til lastene som forbindes.

Zout kan måles som den lille-signalimpedansen som ses fra utgangen når kilder settes til null (kortsikring av spenningskilder) og lasten byttes ut. En vanlig målemetode er Zout = ΔV / ΔI ved små endringer i last (eller bruk av Voc og Isc: Zout = Voc / Isc). Dynamisk utgangsresistans beskriver hvordan impedansen varierer med frekvens og med strømbegrensning i kraftige utgangssteg.

Betydningen av utgangsresistansen varierer med applikasjonen. Lav utgangsresistans er ønskelig når en utgang må orkestrere en lav-impedanslast og opprettholde spenningen under varierende strømkrav, som i effektforsterkere og many SPI-bufferader. Høyere utgangsresistans brukes i sensoriske eller buffer-kretser hvor spenningen tilføres laststørrelsen ikke er kritisk. Feedback i forsterkere reduserer ofte effektiv utgangsresistans og forbedrer lastutholdenhet og stabilitet. Utgangsresistansen varierer også med frekvens på grunn av parasitter og utgangsstegets dynamikk.