utgangsfrekvens

Utgangsfrekvens er frekvensen til et signal som kommer ut av en enhet, krets eller system. Begrepet brukes spesielt i elektronikk, telekommunikasjon og signalbehandling for å beskrive det observerbare frekvensinnholdet i utgangssignalet.

I en ideell lineær tidsinvariant krets er utgangsfrekvensen ofte lik innfrekvensen for et rent signal innenfor systemets båndbredde. I praksis kan modulering, filtrering og ikke–lineariteter imidlertid skape nye frekvenser i utgangen, som harmoniske (for eksempel 2f, 3f) eller intermodulasjonsprodukter når flere innfrekvenser er til stede. I miksere og frekvenskonvertere kan utgangen inneholde frekvenser som f_out = |f_in ± f_LO|, der lokallisten (LO) brukes til å endre frekvensinnholdet.

Måling og analyse av utgangsfrekvensen gjøres vanligvis med spektrumanalysator, oscilloskop med FFT-funksjon eller frekvensmeter. I digitale systemer kan også sampling og kvantisering påvirke oppfattet frekvens gjennom aliasing eller digital filtrering.

Påvirkende faktorer inkluderer kretssignalets linearitet, båndbredde og begrensninger, oscillatorens stabilitet, samt miljømessige forhold som temperatur. I produktinformasjon og datablad brukes ofte begrepene utgangsfrekvensområde og frekvensstabilitet for å beskrive hvor nøyaktig og stabilt signalet kan leveres under ulike forhold.

Se også: frekvens, båndbredde, spectrum, oscillator, mixer, signalbehandling.